Symptomer ved borderline personlighetsforstyrrelse
Borderline eller emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse kjennetegnes ved at de er impulsive, har svingende og sterke affekter, har dårlig selvbilde, er selvdestruktive og inngår ustabile relasjoner. De utviser konstante stemningssvingninger og har ofte sinneutbrudd. Ofte tar de ut sinnet på seg selv og skader seg. Selvmordstrusler og selvmordsforsøk er ikke uvanlige.
Et vedvarende mønster av ustabilitet i mellommenneskelige forhold, selvbilde og affekter, og markert impulsivitet som starter i tidlig voksen alder
Personen er kjenntegnet av tydelige variasjoner i humøret, en uvanlig grad av ustabilitet i humør og svarthvittenkning. Personen kan lett skifte mellom å idealisere andre og å devaluere dem. Relasjonene til andre er kaotiske og ustabile, og på samme måten er selvbidet, identitetet og atferden preget av store svingninger.
Personen kan ha perioder med dissosiasjon. Symptomene opptrer særlig i nære personlige forhold, såkalte tilknytningsforhold. I upersonlige sammenhenger kan funksjonen være upåfallende. Vanskene fører derfor i hovedsak til vanskelige relasjoner til familie, venner og kolleger. Det er ikke uvanlig med selvskading. Uten behandling kan symptomene forverres og i ekstreme tilfeller føre til selvmordsforsøk.
Ifølge kartleggingsinstrumentet SCID-II er borderline personlighetsforstyrrelse kjennetegnet av
- Desperate anstrengelser for å unngå en reell eller innbilt fare for å bli forlatt.
- Et mønster med ustabile og intense mellom- menneskelige forhold som er kjennetegnet ved veksling mellom ekstremer av overidealisering og devaluering.
- Markert og vedvarende ustabilt selvbilde eller følelse av eget selv.
- Impulsivitet på minst to områder som er potensielt selvødeleggende (f.eks. sløsing med penger, seksualitet, alkohol- eller stoffmisbruk, vill bilkjøring, overspising).
- Gjentatte selvmordsforsøk, demonstrasjoner, trusler, eller selvbeskadigende atferd.
- Affektiv ustabilitet på grunn av markert tendens til følelsesmessige reaksjoner (f.eks. intens episodisk dysfori, irritabilitet, eller angst som vanligvis varer noen få timer og bare sjelden mer enn noen få dager).
- Kronisk følelse av tomhet.
- Upassende, intenst sinne eller vansker med å kontrollere sinne (F.eks. hyppige raserianfall, konstant sint, gjentatte slåsskamper).
- Forbigående stressutløste paranoide tanker eller alvorlige disossiative symptomer.
Kilder: SCID-II. Wikipedia (borderline personlighetsforstyrrelse)
Årsaker til borderline personlighetsforstyrrelse
Som ved andre psykiske lidelser er årsakene til borderline komplekse og ukjente. Ett funn er at mange av disse personene har en historie med traumer, overgrep eller omsorgssvikt i barndommen. Forskere har foreslått forskjellige mulige andre årsaker som for eksempel en genetisk disposisjon, nevrobiologiske faktorer, eller forskjellige miljømessige faktorer.
Det er forskning som antyder at borderline og posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er nært beslektet. Videre tyder dokumentasjon på at borderline kan være en følge av en kombinasjon som kan omfatte en traumatisk barndom, sårbart temperament og stressende hendelser i ungdomsårene eller voksen alder.
Kilde: Wikipedia (borderline personlighetsforstyrrelse)
Utredning / screening for borderline personlighetsforstyrrelse
SCID-II blir ofte brukt for å diagnostisere personlighetsforstyrrelser, og er et strukturert intervju som skal gjøres av behandler, vanligvis ved voksenpsykiatrisk poliklinikk (DPS). SCID-II vektlegger følgende symptomer. I hvor stor grad personen har:
- Desperate anstrengelser for å unngå en reell eller innbilt fare for å bli forlatt.
- Et mønster med ustabile og intense mellom- menneskelige forhold som er kjennetegnet ved veksling mellom ekstremer av overidealisering og devaluering.
- Markert og vedvarende ustabilt selvbilde eller følelse av eget selv.
- Impulsivitet på minst to områder som er potensielt selvødeleggende (f.eks. sløsing med penger, seksualitet, alkohol- eller stoffmisbruk, vill bilkjøring, overspising).
- Gjentatte selvmordsforsøk, demonstrasjoner, trusler, eller selvbeskadigende atferd.
- Affektiv ustabilitet på grunn av markert tendens til følelsesmessige reaksjoner (f.eks. intens episodisk dysfori, irritabilitet, eller angst som vanligvis varer noen få timer og bare sjelden mer enn noen få dager).
- Kronisk følelse av tomhet.
- Upassende, intenst sinne eller vansker med å kontrollere sinne (F.eks. hyppige raserianfall, konstant sint, gjentatte slåsskamper).
- Forbigående stressutløste paranoide tanker eller alvorlige disossiative symptomer.
